Flaumbileta vi har sett frå bakken er sterke, men det er først når ein kjem opp i lufta ein ser kor massive øydeleggingane faktisk er. Simon Solheim er journalist i NRK Dagsrevyen og videojournalist i NRK Nyheter BETA. Førre veke sendte han direkte frå helikopter.

Fugleperspektivet

Den siste veka har flaumen satt sitt preg på store delar av Austlandet, og tusenvis av menneske er råka. Det er gjort store øydeleggingar; hus er knust og vegar og jernbane har rast ut i vatnet. Både onsdag, torsdag og fredag var eg i helikopter over flaumområdene. Fredag bestemte vi oss for å prøve noko vi ikke hadde gjort før; å sende direkte frå helikopter i timesvis via mobilnett.

Dei to første dagane sendte vi på NRK.no ved hjelp av eit Panasonic AG HPX170 (kamera) og LiveU (sendeutstyr). Det var veldig improvisert, men vi fekk konstatert at teknikken fungerte. Vi var stort sett gjennom med bilete heile tida, men vi opplevde å ramle ut fleire gonger. Sendeutstyret er sårbart når ein er høgt oppe i lufta, når ein forflyttar seg fort og når naturkreftene har øydelagt telenettet fleire stader oppover i Gudbrandsdalen.

Direkte via mobilnettet

Sendeutstyret er altså av typen LiveU. TV-stasjonar verda over har tatt i bruk LiveU for å få sendt direkte raskt og enkelt via 3G og 4G. Ein er såleis avhengig av mobildekning for å komme på lufta. NRK har fleire LiveU-einingar, og det varierer frå fire til åtte SIM-kort frå både Telenor og Netcom i dei som NRK har. Sendaren legg saman dekninga den får på alle SIM-korta og lagar det beste signalet den klarar.

Gyrostabilisert kamera

Jan Benkholt pussar Cineflex-optikken

Seint torsdag kveld bestemte vi oss for å prøve oss på direktesending frå helikopteret i NRK1. Vi kobla på NRK Produksjon og fekk låne gyrokamera og fotograf/operatør Jan Benkholt. Gyrokameraet var av typen Cineflex, NRKbeta fortalde om både det og Jan Benkholt i Hurtigruten: Noen glimt bak kameraene.

Cineflex-kontrolleining

Tre timar direkte

Vi skulle i utgangspunktet sende direkte frå klokka 10 til 12, men sjefane bestemte litt før klokka 12 at dei ville ha oss på lufta ein time til.

Monitorskjerm for Cineflex’en

Tokameraproduksjon frå oven

Vi sendte med to kamera som var kobla til kvar sin LiveU. Denne gongen hadde vi også med oss to ICE-modem, slik at vi skulle vere mindre sårbare. Gyrokameraet var montert på utsida av helikopter og blei styrt av Jan frå baksetet. Eg sat framme og hadde ein monitor på gulvet framfor meg, slik at eg heile tida kunne sjå kor Jan filma. Min jobb var å kommentere under den tre timar lange direktesendinga.

NRK på vingene over Gudbrandsdalen. Fra v: Pilot Morten Paulsen, fotograf Jørn Tveter, spesialfotograf Jan Benkholt, artikkelforfattar Simon Solheim

Det andre kameraet, av typen Panasonic AG HPX170, blei operert av Jørn Tveter frå baksetet. Han hadde ansvar for sendeutstyret og var også med å kommentere undervegs. Vi la ein mygg i ein av hodetelefonane i helikopteret slik at vi kunne ta lyden frå intercomsystemet om bord. All lyd gjekk gjennom Panasonic-kameraet.

Mykje læring

Dette har vore ein svært nyttig lærdom for nyheitsavdelinga i NRK, og vi har fått mange gode tilbakemeldingar på fredagens sending. Det er sårbart å sende direkte frå lufta, og sjansen for å gå i svart er stor. Dette visste vi, og det var vår store frykt. Men det gjekk overraskande bra, og vi var stort sett på lufta heile tida. Vi hadde litt problem med at lyden datt ut, men bileta frå gyrokameraet var gjennom i 95 prosent av tida.

No veit vi kva utstyr som fungerer og ikkje, og vi veit at vi kan gjere det endå betre neste gong. Vi har aldri hatt direktesending i så mange timar frå helikopter med så enkelt utstyr tidlegare.

Vi har vore vitne til store øydeleggjingar. Det har gjort stort inntrykk å sjå naturkreftene sine herjingar frå lufta, men det har likevel vore gjevande å få jobbe med dette. Vi har vore der folk forventar at vi skal vere. Under slike naturkatastrofer må ein opp i lufta for å forstå omfanget av det som har skjedd. Denne prøvesteinen har vore nyttig for oss, og gjer at vi kan vere i lufta endå raskare neste gong det skjer noko tilsvarande.

Du kan sjå sendinga her

I sommer skal NRK seile langs kysten av Norge. Vi jobber med å få på plass alt som må på plass, og nå lurer vi på hva du vil lese, se og høre om på våre nettsider. 

Med på ferden, som starter 21. juni, er først og fremst “Sommeråpent”, men underveis vil andre fra både TV, radio og nett være med på toktet i kortere eller lengre perioder. For eksempel skal ut.no være med, samt blant annet “Kveldsåpent” og NRKs distriktskontorer. Nøyaktig hva, hvem og når er ikke fastlagt, men vi jobber med saken. Vi jobber også med å få på plass alt av nettsider, tekniske løsninger og ting vi har lyst til å gjøre, og du kan hjelpe oss!

MS «Sjøkurs», tidligere MS «Ragnvald Jarl», blir flytende NRK-studio og hovedkvarter fra 22. juni til 10. august. Foto: “Jarvin”, Wikimedia Commons.

Bakom-journalistikk

Det vi vet vi skal ha med om bord i sommer er to reporterteam som skal lage innslag for blant annet Sommeråpent underveis. Om bord på båten skal det også være en nettjournalist som skal skildre livet om bord. Vi ønsker å fortelle om hvordan vi klipper reportasjene vi lager, hvordan vi får TV-programmene på luften og hvordan det er å sove i lugarene — rett og slett litt om hvordan det er å være med NRK på tur langs kysten.

Bli med til sjøs! Hva vil du lese om fra toktet i sommer? NRK sender med en egen journalist som skal fortelle om toktet fra NRKs perspektiv. Foto: Sindre Skrede

Balestrand er blant stedene NRK skal besøke i løpet av sommeren. Her representert ved Kviknes hotell. Foto: Sindre Skrede

Dette stoffet, og mer til, kommer vi til å legge ut på nettsiden nrk.no/sommer (siden blir naturlig nok annerledes enn den er i dag), instagram, twitter og facebook. Hashtag blir #nrksommer.

Som dere skjønner fra disse nettsidene er ikke alt på plass ennå, men det jobbes med saken. Når det nærmer seg avgang kommer vi tilbake med mer informasjon om planene for toktet, konkurranser, hvilke programmer som er med og så videre.

Reiseruten er allerede publisert. Sør for Trondheim seiler vi om formiddagen og kommer frem til havn omtrent klokken 1330, og nord for Trondheim seiler vi videre etter kveldsnytt. Når vi seiler fra sted til sted om natten og formiddagen er planen å sende minutt for minutt fra båten på TV. Etter all sannsynlighet vil vi også streame på internett når vi seiler, så langt det lar seg gjøre, med løsning for kart, en chat, informasjon om kurs, fart, bestemmelsessted og så videre.

Hva vil dere lese om?

Undertegnede skal fylle rollen som nettjournalist de første tre ukene av toktet, og holder på med forberedelsene til det. Her inngår idélister om hva vi skal skrive, lage film og fortelle om. Vi kommer selvsagt til å vise dere hvordan vi produserer Sommeråpent, hvordan en reportasje blir til og hvilket utstyr vi bruker — men vi tar gjerne i mot ønsker og tips, både nå og underveis.

Siden vi vet at dere er verdens beste lesere, har vi derfor lyst til å spørre: hva vil dere lese, se og høre om langs kysten? Og hvilke bakom-saker er interessante? 

Har du innspill, både før, under og etter toktet, kan skrive i kommentarfeltet her, sende epost til nrksommer@nrk.no, kontakte NRKsommer på twitter, eller bruke NRKsommers facebooksider. Vi kan nok ikke love svar på alle henvendelser eller at vi lager artikler om alt dere spør om, men vi lover i alle fall å gjøre så godt vi kan!

Spansk flamenco dannet bakteppet for en ny type historiefortelling på Søndagsrevyen.

- Vi gikk inn for å gjøre det annerledes denne gangen, sier NRKs Europakorrespondent Hege Moe Eriksen om helgens reportasje fra Sevilla.

Grepene i reportasjen var nøye tenkt gjennom på forhånd, med mål for øye om å få intervjuobjektene til å fortelle historien selv. Dermed ble reportasjen vurdert sendt helt uten speak, men dette ble lagt på i ettertid – i så liten grad som mulig – for å tilpasse saken til nyhetene.

- Jeg gav fotografen klare føringer og gikk gjennom filmingen med ham på forhånd. I tillegg brukte vi et Canon C100 for å gi det hele et filmatisk uttrykk. Dessverre sendes ikke Dagsrevyen i HD, og da mister man kvalitet i bildene, sier Moe Eriksen.

Fotograf Bert Degraeve filmer flamencodanser Christine Hall. Foto: Hege Moe Eriksen

Vimeo-uttryket
- Jeg har tenkt på dette en stund og vært inspirert av uttrykket på Vimeo. Der ser man at det er mange kreative folk med små kamera som uttrykker seg på annet vis enn det tradisjonell TV gjør. Etter tre år med rapportering om krise, ville jeg gjøre noe litt annerledes. Flamenco er også spesielt for meg, da jeg har bodd i Spania og danset selv, forteller hun.

Moe Eriksen mener denne formen for videoreportasje kan fungere godt på mange ulike historier. Særlig i nyhetssammenheng fungerer det ofte bra å la intervjuobjektene gjøre mer av formidlingen og dermed bære seeren gjennom historien. Det er mye ekstra arbeid knyttet til å følge intervjuobjektene visuelt og tematisk i intervjuene, men det gjør at man kan bygge historien slik at de forteller det meste selv.

Hvordan man utnytter stoffet har mye å si, og denne gangen har det nyhetsmessige blitt tonet ned og saken har dermed fått rulle selv med en flatere struktur. I forkant diskuterte Moe Eriksen med fotograf Bert Degraeve både filming, ulike situasjoner og hvilke bilder de ønsket. Målet var å skape et mer poetisk uttrykk enn vanlig. De var også heldige da det ute på reportasjereisen viste seg at en av jentene de valgte å følge, greske Thetis Misiou, skulle opptre foran publikum.

Hege Moe Eriksen intervjuer professor José Ruis Navarro. Foto: Bert Degraeves

- Vi fikk mye bilder fra dans, treninger og i klasserommet. Vi gjorde også intervjuene på en annerledes måte enn vi pleier. Intervjuobjektene presenterte seg selv og fortalte oss om livene og dagene sine, slik at de i større grad formidlet saken, sier Moe Eriksen.

Til slutt satt de igjen med 6 timer opptak, som altså skulle passe inn i en magasinsak for TV. Både filmingen og redigeringen var en krevende prosess, fordi saken måtte filmes slik at historien fortalte seg selv og musikk, rytmer og dans skulle stemme overens i redigeringsprosessen.

Canon-looken

Fotograf Bert Degraeves Canon C100 ferdig rigget for opptak i Andalusia. Foto: Bert Degraeves

- Jeg har hatt en god fotograf som har skapt fantastiske bilder og et godt uttrykk i reportasjen. Det krever mye arbeid både underveis i filmingen og i redigeringsprosessen. Denne gangen brukte vi altså Berts eget kamera, som vi har prøvd ut tidligere og hatt gode resultater med, sier Moe Eriksen.
Saken om den franske journalisten Tristane Banon har de tidligere filmet på C100-kameraet.

På sikt tenker hun at amatørfilmskapere på eksempelvis Vimeo kan påvirke måten de store TV-selskapene jobber på. For sin egen del er det en konstant kamp mot klokken og deadline, med et hesblesende og hektisk liv ute i felt. Dermed er det fort avhengig av tid, mulighet og den enkelte sak om man kan bruke denne typen utstyr.

Det har eksistert en del begrensninger i teknologien på disse kameraene, og på tidligere reportasjer har de måttet bruke ekstern lydopptaker, noe som kompliserer produksjonen en del, særlig for nyheter. Nå har det skjedd endringer på denne fronten, som gjør det lettere enn før å bruke utstyret ute i felt. Hun forteller at hun har fått mye respons på reportasjen, og at folk har fått med seg at det er gjort på en annerledes måte.

Hva synes du om de filmatiske grepene i reportasjen? I hvilke andre saker tror du dette kunne passet for NRK?

Kanskje er nemlig akkurat du også en “binge watcher“, selv om du kanskje ikke hadde tenkt igjennom at det fantes et uttrykk for det. Uttrykket er nokså nytt, mens selve konseptet er noe eldre.

Helt siden DVD-boksene startet å dukke opp i de tusen hjem, har vi nemlig “binge watchet”, eller “fråtse-sett-TV”, som vel kan være en slags norsk oversetting.

For “Binge watching” betyr akkurat det: Å fråtse i innhold ved å se flere episoder av en TV-serie etter hverandre, enten som resultat av at man eier en DVD-boks, har lastet ned en sesong, eller har tilgang til tjenester som Netflix og HBO.

Selv om mange har “binge watchet” TV-serier siden DVD-boksene begynte å dukke opp, fikk fenomenet virkelig fart gjennom tilgjengeliggjøring av hele TV-sesonger på fildelingsnettverk.

Netflix la i fjor lista enda et hakk høyere ved å slippe alle episodene i både “Lilyhammer” og av sin storsatsning “House of Cards” samtidig.

Her i NRK har vi så smått eksperimenter med å blant annet slippe alle episodene med dokumentarserien “EXIT Afghanistan” på nettet to dager før TV-premieren, og med et rikholdig nett-TV-arkiv, er fråtse-TV-mulighetene mange også i NRKs Nett-TV.

Er det altså slik at TV-bransjen er i ferd med å tilpasse deg folks nye seervaner? Vil vi i framtiden se en trend hvor store de store produksjonene slippes som hele sesonger og ikke spres utover etter det tradisjonelle flyt-TV-prinsippet?

TV-bransjen diskuterte

Under bransjekonferansen “Nordiske Mediedager” i Bergen i Mai 2013, omhandlet et av panelene akkurat “Binge Watching”.

Moderator for diskusjonen var Asbjørn Slettemark, mens panelet bestod av Petter Wallace, Eksternsjef i NRK, John Ranelagh, Innkjøpsdirektør i TV2, Keri Lewis Brown, Managing Director i K7 Media og Ragnhild Thorbech, Senior Vice President of acquisition i HBO Nordic.

Ifølge Slettemark så hele 30% prosent av Netflix brukere som har sett “House of Cards” hele sesongen i løpet av den første helgen etter at sesongen var lagt ut. Selv om TV-seerne ser ut til å omfavne denne måten å se TV-serier på, var det ikke en udelt entusiasme å spore blant TV-bransjens fagfolk.

Avsluttende episoder og høyere tempo

TV2s Ranelagh var kanskje den som overrasket mest, og kunne fortelle at han ser etter helt andre kriterier i en TV-serie i dag, enn hva han gjorde for bare 3 år siden. At en serie har avsluttende episoder er for TV2 nå et svært viktig kriterie, og innkjøpsjefen mente at selv en TV-serie som “24″ ville hatt mindre suksess i dag enn hva den hadde da den gikk på TV2 for få år siden.

Keri Lewis Brown pekte også på at alt går mye kjappere når Netflix introduserer serier som “House of Card”, og at buzzen og snakket rundt serien allerede var over etter få uker, noe man kanskje kunne strukket ut i tid ved en tradisjonell programsetting.

En svært interessant betrakting kommer fra NRKs Wallace. Hans eksempelet med TV-seeren som ikke klarer å se bare en episode av HBOs “Game of Thrones”, men som venter til sesongen er ferdig fordi historielinjene, og karaktergalleriet er blitt så enormt i moderne TV-serier av denne typen, at det faktisk er vanskelig å følge med hvis man må kun får se en episode pr. uke.

Se paneldebatten.

“Nordiske Mediedager” har vært rause nok til å dele flere av foredragene og paneldebattene fra årets konferanse på sin YouTube-kanal.

“Binge Watching” – Venn eller fiende

Mye av debatten på “Nordiske Mediedager” gikk på hvordan den tradisjonelle kringkasteren skal forholde seg til fenomenet. Er “Binge Watching” bra eller dårlig for TV-seeren? Er det bra for kringkasterne?

Så hva tror dere? NRKbetas lesere er ofte “early adopers”. Er det kun “Bing watching” som gjelder, eller er TV-serier fortsatt best i sin tradisjonelle form?

Tysdag 18. juni hadde vi ei litt uvanleg toppsak i Dagsrevyen. Kva meiner de om formatet?

Sjå reportasjen som gjekk i Dagsrevyen her (Langversjon av videoen)

Tradisjonelle tv-saker består av levande bilete, kommentar og intervjuobjekt oppstilt framfor kamera. Dei er som regel laga etter ein spesiell modell som alle lærer på journalisthøgskulen, men skal vi fornye oss, må vi også vere tøffe nok til å leike litt med formatet.

Utrygge Oslo

Tysdag sendte vi ei sak utan kommentar, med blanding av stillbilete og levande bilete, og med intervjuobjekt som ikkje er oppstilt framfor kamera. Det er første gong i historia vi sender ei slik sak på Dagsrevyen.

Internett-desken i nyheitsavdelinga har den siste veka gjort mykje journalistikk på Utrygge Oslo – det er gjort ei omfattande undersøking på kor folk føler seg mest utrygge i hovudstaden. Dagsrevyen valte å køyre ein pakke på dette i toppen av Dagsrevyen tysdag 18. juni.

Politiet minutt for minutt

Eg fulgte politiet i Oslo på jobb i landets paradegate, Karl Johan. Eg var med både dag, kveld og natt – for å vise korleis gata endrar seg gjennom døgnet. Vi ville vise korleis Karl Johan går frå paradegate til slagmark på få timar. Prosjektet er gjort med en Canon 5D Mark II.

Skal vi gjere meir av dette i Dagsrevyen, eller passar dette formatet kun til nett? Vi vil gjerne ha innspel og tilbakemeldingar.

Oppdatering: Vi har allereie fått tilbakemeldingar i sosiale medium. Nokre skriv «Du, dette var bra», medan andre meiner at vi har brukt «virkemidler fra TVNorge-serier om amerikanske politifolk. Laget for å trigge følelser, ikke for å opplyse. Lav nyhetsverdi.» Og: «Tendensiøst vrøvl. Har dere ingen journalistiske stadarder?» eller «Video/foto/lyd er mikset på en fet måte».

Som dere sikkert har fått med dere har NRK i år flyttet Reiseradioen til landeveien og Sommeråpent til sjøveien. NRKbeta har vært om bord på MS Sjøkurs i tre uker, og vil her gi dere et lite innblikk i hvordan produksjonen foregår om bord. 

MS Sjøkurs, tidligere hurtigruteskipet Ragnvald Jarl, seiler langs kysten med NRK om bord i hele sommer. I denne artikkelen får du vite litt mer om hva som skjer om bord. Foto: Sindre Skrede

I 2011, da vi produserte Hurtigruten minutt for minutt, var det én TV-sending over fem dager som stod i fokus. Logisikken var omfattende, programmet tett og mannskapet lite — men det gikk over all forventning, og vi må vel kunne si at programmet ble en av de største suksessene på TV i Norge noensinne.

Denne sommeren er vi både teknisk og logistikkmessig utenfor trygge omgivelser i 49 dager. Alt vi trenger må vi helst ha med oss i utgangspunktet. Vi sender Sommeråpent fra 38 forskjellige havner, minutt for minutt under seilas fra havn til havn, og vi har rigget MS Sjøkurs med både TV-studio, radiostudio, sommeråpent-redaksjon og en egen nettredaksjon. På land kjører Reiseradioen rundt i sommer-Norge, og en egen gjeng på Marienlyst har ansvaret for de forskjellige sosiale mediekanalene, og sørger for å svare på så mange spørsmål som mulig.

Bygger på erfaring

Hurtigruten minutt for minutt ble en stor suksess. Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde, NRK

Rune Møklebust (t.v.) og Thomas Hellum fra NRK Hordaland ombord på MS Nordnorge under sendingen i juni i fjor; norges to desidert høyest dekorerte langsending-generaler.

I planleggingen av NRKs sommerkonsept har vi naturligvis tatt inn over oss erfaringene fra Hurtigruten minutt for minutt. Først av alt handlet det om å få tak i et skip, og flere forskjellige fartøy har vært oppe til vurdering. Vi har til og med vurdert supplybåter, hvor alternativet kunne vært å rigge oss til med kontrollrom i containere på dekk. Det hadde gått, men hadde neppe hatt samme sjarm som fartøyet vi til sist endte opp med: et høyst levende veteranskip fra 1956.

Det er naturligvis ikke bare-bare å gjøre et skip fra 50-tallet om til en produksjonsplattform for NRK. Hvor mye strøm er tilgjengelig om bord? Er det plass til et kontrollrom for en TV-sending?  Er det plass nok til fotografene på akterdekket? Hvor skal lyskasterne stå? Og hvor kan sminken holde til?

— Det er klart at dette prosjektet vi nå er ute på har helt andre forutsetninger enn da vi la ut med Hurtigruten. Den gang ante vi ikke hvor stort det ville bli. I dag har publikum helt andre forventninger til sendingene, og det som var nytt og overraskende da, er litt mer kjent for de fleste nå, sier programsjef i NRK Hordaland, Rune Møklebust.

Mange kameraer og lange kabler

Om bord har vi med oss mer enn tjue kameraer, flere kilometer med kabler av forskjellig slag, store og små lyskastere, en hel drøss med forskjellige mikrofoner, datamaskiner og annet teknisk utstyr som må til. Selv om skipet er forholdsvis stort, er det få områder om bord hvor man ikke ser et eller annet tegn på at NRK er litt mer til stede enn vanlig. Det ligger en kabel her, en mikrofon der — i det store og det hele er det få steder på skipet som ikke dekkes av enten et kamera eller en mikrofon.

Det skal vanskelig gjøres å finne et sted utendørs på skipet som ikke er dekket av et kamera. Her fra Sommeråpent-sendingen i Balestrand. Foto: Sindre Skrede

Sommeråpent

Skipets primære funksjon i sommer er å være scene for Sommeråpent. Rundt på skipet har vi forskjellige, klartgjorte posisjoner. ***Dette er de ulike scenene, om man kan kalle dem det, som sendingen kan foregå fra. Primært skal sendingene foregå fra flaggdekket akter, men om været er alt for dårlig (for eksempel for mye vind eller regn) flyttes sendingen inn i en paviljong på brodekket. Her er det glass i alle vegger, så man får fremdeles følelsen av å være utendørs. Hvis været blir skikkelig dårlig har vi også muligheten til å flytte innendørs i en av salongene. Foreløpig har ikke dette vært nødvendig, og vi håper i det lengste å unngå det. Skal vi være innendørs kunne vi (nesten) like gjerne vært i et studio på Marienlyst.

I tillegg til paviljongen på brodekket og “hovedscenen” på flaggdekket akterut er det to forskjellige musikkposisjoner om bord.

Hvis været er for ille flyttes sendingen av Sommeråpent til en paviljong på brodekket. Her under kameraprøvene forut for sendingen i Namsos. Foto: Sindre Skrede

Før hver sending med Sommeråpent må de posisjonene som skal brukes rigges til og klargjøres. Da trekkes det strøm til lyskastere, kameraer settes opp og mikrofoner plasseres. Så gjennomføres det kameraprøver og lydprøver, med både gjester og musikere. Spesielt for musikken sin del er det viktig å gå gjennom musikknumrene på forhånd, slik at både lyd-, lys- og kameraansvarlige har en idé om hva som skal skje.

Minutt for minutt

Hver minutt for minutt-sending bruker mellom åtte og ti kameraer og tolv mikrofoner i sin produksjon. Syv personer om bord står for sendingen: lyd, bildemiks, produsent/tekstansvarlig, kamerakontroll og tre fotografer. Kameraene som benyttes er i all hovedsak NRKs standardkameraer, Sony XDcam. I tillegg kommer et par spesialkameraer, i all hovedsak NRKs eget Cineflex V14HD, som også er kjent fra Hurtigruten minutt for minutt. Det er med oss nesten hele veien, men erstattes innimellom av et XDcam med stabilisert linse når Cineflex-operatøren og kameraet er ute på andre oppdrag.

I kontrollrommet på MS Sjøkurs. Her sitter teknisk leder Ivar Sundal (nærmest kamera), producer/tekstansvarlig Thomas Hellum, bildemikser Hallgrim Hals og bakerst i lydbuen sitter Ruth Fløystad. Foto: Sindre Skrede

I kontrollrommet jobbes det hektisk under hele sendingen. Hovedproblemet underveis er å vite nøyaktig hva vi ser på. Som oftest får vi det til, men noen ganger bommer vi, og noen ganger skriver vi inn et annet navn enn det lokalbefolkningen primært bruker om det vi ser.

Radio

Ronny Rishaug i skipets radiostudio. Foto: Sindre Skrede

Det er også innredet et radiostudio om bord. Dette brukes for eksempel av distriktskontorene våre når vi ligger til kai. Det er innredet med vanlig radioutstyr, men også med en automatisk radio på TV-løsning, bygget av NRKbeta. Et GoPro 2-kamera er plassert ved hver mikrofon, koblet til en bildemikser. Mikseren velger automatisk det kameraet som er plassert ved den mikrofonen det snakkes i. GoPro 2 er valgt fordi vi har funnet det langt mer stabilt enn 3-eren.

Hver mikrofon har sitt tilhørende kamera. Det er innlagt automatikk som gjør at kameraet koblet til mikrofonen som er i bruk automatisk kommer på luften. Om flere snakker samtidig, vises et totalbilde. Foto: Sindre Skrede

Nettredaksjonen

Nettredaksjonen består av — vel: meg, i alle fall frem til jeg blir avløst i Henningsvær. Saker jeg skriver publiseres på http://www.nrk.no/nrksommer/, sammen med noen artikler som skrives av de forskjellige distriktskontorene. Oppgaven er å skildre hvordan det er å være om bord på skipet, og dekke interessante ting som kommer opp.

Nettredaksjonen på MS Sjøkurs til høyre. Her med besøk av programsjef i NRK Hordaland Rune Møklebust, til venstre. Foto: Maren Jørgensen Dahll

I tillegg til alle de overnevnte funksjonene og programmene har vi også med oss NRKs innboks, som det kommer en egen NRKbeta-artikkel om etter hvert.

Sending, kommunikasjon og livet om bord

Rune Møklebust liker det best når ting virker, også satellittsenderen. I dette racket står elektronikken som koder signalet vi ønsker å sende ut, før det sendes videre til selve antennen. Foto: Sindre Skrede

Sending av TV foregår via satellitt, som på Hurtigruten. Om bord står det en gyrostabilisert satellittantenne, som hele tiden peker mot en satellitt i geostasjonær bane over ekvator. Det har fungert godt, men like før ankomst til Trondheim gikk det galt.

Vi har internettilgang via en kombinasjon av Telenor, Netcom og ICE, som fungerer greit nok — men stabiliteten kan være en stor utfordring. Vi har derfor satset mest mulig på offline-løsninger, slik at MS Sjøkurs i størst mulig grad er et komplett NRK i miniatyr.

Livet om bord preges av lange arbeidsdager, men også av hjelpsomhet og en vilje til innsats som er helt avgjørende for at ting går så bra som de gjør. Vi er til en hver tid rundt 40 NRK-ere om bord, og totalt skal litt over 130 NRK-ansatte innom skipet i løpet av sommeren. De aller fleste jobber to-tre uker totalt, men noen få skal være med på hele ferden.

Kristin Yre-Arne foran vaktlisten for de 45 funksjonene om bord på MS Sjøkurs. Den dekker alle de syv ukene toktet varer. — Det var en komplisert liste å sette sammen, men det gikk. Det største problemet var å holde oversikten på en liten dataskjerm, sier hun. Listen måler omtrent 1×2 meter der den henger. Foto: Sindre Skrede

Til syvende og sist er det naturligvis dere der hjemme som bestemmer om vi lykkes eller ikke. Hittil har seertallene vært svært gode. Minutt for minutt-sendingene har gode seertall, og den redigerte versjonen “På vei til” blir også sett av svært mange. Sendingen “På vei til Tønsberg” ble for eksempel sett av oppunder en halv million mennesker. Sommeråpent-sendingen fra Fedje 3. juli er det mest sette Sommeråpent-programmet noensinne, med 629 000 seere, noe vi naturligvis er svært glade for.

Vi slår oss naturligvis ikke til ro med det: fortsatt har vi noen uker igjen, og håper å slå den rekorden før vi avslutter sommerens tokt i Oslo 10. august.

Ved hjelp av ny og eksisterende teknologi gjør NRK sitt valgstudio til et levende rom. Målet er å gi programlederne større frihet.

NRKs valgstudio Foto: NRKbeta/Ståle Grut

En av disse teknologiene er sensoren du vanligvis finner koblet til spillkonsollen Xbox.

Vi bruker ny teknologi og leker oss med det. Innholdet har høyeste prioritet, men det er viktig at det svinger. Valgnatten er tross alt one night only.

Prosjektleder for design og resultat, Aksel Helgheim

- Noe av det kuleste her er de fire Kinect-sensorene vi har bygget inn i veggen, sier prosjektleder for design og resultat, Aksel Helgheim i NRK. De satt opp slik at de kan trigge hendelser på storskjermen basert på bevegelse foran den.

- Dette er Kinect i sin enkleste form, sier Christian Sletten Eide som er grafisk utvikler i NRK og har skrevet programmet som kobler sensorene til NRKs øvrige system. Programlederens posisjon i rommet bestemmer nemlig hvordan grafikken vises på storskjermen i studio. Hver Kinect-sensor er koblet til hver sin maskin, og dekker dermed fire individuelle soner som overlapper i Eides program.

Eide foran NRKs Kinect-HUB i en passasje bak NRKs valgstudio. Foto: NRKbeta/Ståle Grut

Han forteller at det er mange utfordringer knyttet til bruken av sensorene.

- Det er en del ting som kan få en Kinect-sensor til å slå seg vrang. De liker ikke at det er flere i samme rom, refleksjon i overflater – som metallgulvet vårt – og sterkt lys. Her i valgstudio har vi alt, men de oppfører seg stort sett OK med tanke på hva vi trenger dem til, forteller han.

Programmet lager ikke 3D-modeller, men sporer bevegelse rundt i rommet. Nærgrensen er satt til rundt tre meter fra veggen for å hindre at ikke innspillingsleder og kamerafolk trigger bevegelsene. Eide mener det ikke er noen risikosport å leke med ny teknologi i denne sammenhengen.

- Systemet kan overstyres manuelt, så det er i grunnen failsafe. Vi ønsker å gjøre dette for å gi mer kontroll over sendingen til programlederen. Nå slipper man mye avklaring mellom produsent og programleder på øret, fordi programlederen selv styrer framdriften i sendingen, sier Sletten.

Frihet

Programleder Ingunn Solheim i NRKs valgstudio Foto: NRKbeta/Ståle Grut

Det mener programleder Ingunn Solheim er en stor fordel. En av de største fordelene er at hun står friere til å gå både fram og tilbake i sendingen for å hente opp informasjon.

- Det er veldig fint om man ikke har fått sagt alt rundt et tidligere punkt. Jeg er spent på om det funker og har stor tro på å gi mer kontroll til programlederen. Det er selvfølgelig en ny ting å forberede og huske på, men det virker lovende, forteller Solheim.

De første prøvene i studio har nettopp begynt, så treffsikkerheten på sensorene har ikke blitt utprøvd så nøye.

- Selv om det kan være sårbart synes jeg det er bra at vi pusher oss selv litt. Håpet er at vi kan gjøre studio mer levende og bruke det mer aktivt i sendingen, sier Solheim.

Stor skjerm

Et av de største elementene i studioet er den ene veggen som også fungerer som skjerm i studio. Fire svært lyssterke projektorer er satt opp i lydtette bokser i taket. Projektorene konkurrerer mot kraftig studiolys, og prosjektleder Helgheim er fornød med resultatene så langt. En siste projektor lyser opp en annen vegg for å vise fram ytterligere videoinnhold.

Kalibrering av projektorsystemet Foto: Jørgen Upsaker

I motsetning til den største skjermen, projiseres denne på studiokulisser med dybde. Derfor må den kalibreres for 3D før den kan brukes i sendingene.

- På denne skjermen har vi mulighet til å “pakke opp” elementer og gi en mer fysisk framstilling. Dette er ikke teknisk nytt, men disse eksisterende teknologiene vi nå slår sammen har ikke vært brukt på denne måten hos oss tidligere, sier Helgheim.

Bred dekning

I tiden fram mot valgdagen 9. september aktiviseres store deler av NRK i årets valgkampdekning. NRK satser i år på en bredere dekning enn noen sinne. Flere redaksjoner og medarbeidere er kalt inn enn foregående år, og prosjektleder Linn Skarstein sier en viktig målsetning er å nå ut til unge velgere.

- Dette er den største og bredeste valgkampdekningen vi noen gang har gjennomført og derfor er det mange flere i sving enn normalt. Vi setter også vår lit til NRK P3 som er vant til å nå ut til yngre målgrupper. For å nå unge kan vi ikke bare forynge alle programmene på NRK 1, men vi er også tilstede der de unge er mye, nemlig nett og sosiale medier, sier Skarstein.

Du kan følge NRKvalg på nrk.no/valg2013, Twitter, Facebook og Instagram.

Er du spent på årets valgkamp? Hvilke forventninger har du til vårt valgstudio?

Oppdatering: vi har problemer med den ene sattelittlinken. Så vårt regisignal går litt inn og ut.

Har du lurt på hva som foregår i kontrollrommet under en hektisk direktesending? I kveld vil NRKbeta vise deg. Under sommeråpent fra klokken 21:30-23:00 sender vi direkte fra kontrollrommet på nrk.no/sommer

Flere av personene i NRKbetaredaksjonen har vært med å arbeide på MS Sjøkurs i sommer. Båten som har tatt NRK med opp og ned langs vår langstrakte kyst.

Mange flinke team har bidratt til å produsere rolige direktesendinger som har vist seilasene minutt for minutt, halvtimesoppsummeringer av hver strekning og sist men ikke minst: sommeråpent.

Tidligere i sommer tok vi dere med bak kameraene for et innblikk i produksjonen.

Men nå jobber vi ombord her med et annet lite stunt: vi skal prøve å sende direkte fra selve kontrollrummet under kveldens sommeråpentsending. For å prøve å vise litt av hva som skjer bak spakene under en hektisk direktesending.

Vi har flyttet goprokamerariggen fra radiostudio i båten og vil dekke det som skjer i regikontrollen ved hjelp av den. I tillegg får vi et bilde som viser utgangen fra alle sommeråpents ti kameraer samtidig.

Vi låner den samme senderen som vi har brukt til minutt for minutt-sendingene og får signalet ut på nett på nrk.no/sommer. Siden dette signalet går en annen vei enn selve sommeråpentsendingen blir vår dekning desverre ikke synkron med hovedsendingen. Så om du blir sittende med nettbrett eller laptop i fanget for å se bak kameraene mens sendingen går på TV-skjermen i stuen vil du oppleve at vi ligger litt forsinket med vår utsendelse. Men nederst i venstre hjørne av vår bakomsending vil du hele tiden få hovedsendingen i et lite vindu.

Det kommer til å bli et sært, navlebeskuende og nerdete lite program. Men helt siden vi startet NRKbeta i 2006 har dere vist interesse for våre saker som gir et innblikk i hvordan vi jobber.

Hva får du se?

Direktesending fra det provisoriske kontrollrommet vi har bygget ombord i MS Sjøkurs. Der får du se personen som sitter på billedmiks, producer og script.

Vi kommer også til å klippe til det bildet som viser alle kamera samtidig. Slik at du kan få se sammenhengen mellom det de sier i regikontrollen og det som skjer på kameraene.

Billedmikseren er den som fysisk trykker på knappene for å legge ut riktig kamera, grafikk og videoinnslag.

Produceren er sjefen for det hele. Og for denne sendingen er det NRKs mest erfarne producer, John Andreassen som sitter i den stolen. Han har jobbet i NRK i 49 år og har styrt utallige direktesendinger. Det er en usedvanlig intens jobb og svært viktig for at sendingen skal komme trygt i havn. Produceren er meget konsentrert om det som foregår der og da. For å holde kontroll på tidsbruk, planen fremover og detaljer forøvrig har han en script ved sin side. Du vil se at script forer producer med informasjon mer eller mindre kontinuerlig.

Hva får du høre?

Vi tapper lyden fra regikontrollen. Der vil dere høre all kommunikasjonen mellom de involverte. Hovedsklig producer, som dirigerer alle kamera og styrer det hele. Men også eventuelt meldinger fra fotografene eller de andre om de vil gi beskjeder tilbake til producer.

Flere funksjoner

I kontrollrommet har vi også en egen person for å avvikle innslag, en som har detaljkontroll med innstillingene på alle kameraene, en som styrer lys og en som er teknsik ansvarlig for alt.

Flere spørsmål?

Vi skal prøve å være tilgjengelig på twitter og i kommentarfeltet under sendingen og svare på spørsmål underveis.

Under siste sommeråpentsending gjorde vi et forsøk på å sende direkte fra kontrollrommet mens folk så på selve programmet på NRK1. Desverre fikk vi bare sendt deler av bakomdekningen vår fordi vi hadde problemer med den ene satellittlinken.

Men vi fikk gjort et opptak av det hele og har oppdatert den opprinnelige saken og publisert bakomfilmen slik at dere kan sette dere i kontrollrommet sammen med produsent John Andreassen, script Ingvild Gram, billedmikser Ingrid Gausdal og alle de andre.

Språket som brukes under en slik sending er preget av mye interne uttrykk. Her er en liten ordliste som du kan ha foran deg når du ser på:

Vignett = åpning av program – innspilt på forhånd
super = grafisk visning av navnet til personen i bildet
cue = (vær) klar
klar = neste
ut = større bilde
tett = nærmere bilde
klar X = neste kilde det klippes til
knips = signal til bildemikser for å klippe
VB = Stammer fra videobånd, men sikter i dag til avspilling av forhåndsprodusert videofil fra disk
EVS = maskin for avvikling av VB
Viz = maskin for avvikling av super og annen grafikk som stillbilder etc.
1-skudd = bilde med en person
2-skudd = bilde med to personer
3-skudd = bilde med tre personer
stikkord ut: avtalt stikkord for slutt på segment
hardt ut: VB slutter med cue, ingen bilder å ligge på i ettertid
tilbud = fotagrafen tilbyr et bilde til producer (som ikke er bestilt på forhånd)
overtid = på etterskudd i forhold til oppsatt tidsplan
Dorte = Er navnet på kveldens innspillingsleder – personen som holder orden på alt som skjer rundt kameraene, og er regiens forlengede arm til programledere og gjester
kryss = gradvis overgang mellom to bilder, i motsetning til klipp som er umiddelbar overgang
HK = Hovedkontrollen på Marienlyst som styrer utspilling av kanalene. Under en direktesending har man alltid kontakt med dem i forhold til tid og når man er ferdig
Bed = underliggende lydteppe
«beauty» = kort for «beauty shot». I denne sendingen handler det om det vakre oversiktsbildet av Oslo.

I bakomfilmen har vi tre kamera i selve regikontrollen, et kamera ute på dekk og utgangen fra det tekniske systemet som gir et stort bilde med nesten alle kamera og kilder inn.

Kongens fortjenestemedalje

Det ble en ekstra spiss på bakomfilmen vår siden legendariske John Andreassen ble overrasket med kongens fortjenestemedalje direkte i sendingen. Fra ca 1:25:00 kan du se sekvensen der Dan Børge går inn i regien og drar med seg selveste produsenten ut til krinkastingssjefen.

Mer slikt?

Vi skjønner at dette er smalt nerde-TV for de spesielt interesserte. Men så også at interessen var hakket større enn vi hadde trodd da vi gjorde dette eksperimentet. Hva kunne vi eventuelt ha gjort bedre? Og for hvilke andre sendinger skulle dere ønske å bli med bak i regien?

Den nye roboten NRK anskaffet til sitt Dagsrevy-studio gjør jobben den er satt til, men er mer komplisert i bruk enn antatt.

I fjor høst kjøpte NRK inn en robot til sitt nyhetsstudio. Industriroboten har tatt over et kamera, og erstatter en jib (eller «kran») i studioet. Målet har vært å effektivisere TV-produksjonen og redusere behovet for personell i studio.

Christian Grotnes,  fotograf og redigerer i NRK Nyheter, har laget videoen nedenfor, som viser roboten i bruk:

— Det blir absolutt en ny måte å produsere TV på for oss. Roboten vil fjernstyres fra kamerakontrollen, altså et eget rom ved siden av selve studio. De to menneskene som tidligere betjente jiben, vil det da ikke være bruk for mer, sa teknologisjef Dag Gulbrandsen da vi snakket med ham i november i fjor.

Roboten har nå vært i full drift siden 23. juni. Forventningene er store til robotisering av TV-studioet, selv om man fortsatt ikke er helt fornøyd med den nye løsningen. 

— Betinget suksess

Aksel Helgheim jobber som producer for Dagsrevyen, og er den som bestemmer hvilke bilder som skal på luften. Han mener roboten er en betinget suksess:

— Roboten gjør akkurat det vi ber den om, hver eneste gang. Den gir de samme bevegelsene, med konstant hastighet og nøyaktige posisjoner. Den fjerner det menneskelige aspektet vi hadde med en tradisjonell jib — på godt og vondt, sier han.

På tross av visse innkjøringsproblemer synes han roboten gjør det bra.

— Før i tiden kjørte vi jo med hest og kjerre, nå kjører vi bil. Utviklingen går fremover, enten vi vil eller ikke, sier han.

— Roboten representerer fremtiden, selv om vi kanskje ikke har tenkt langt nok eller for komplisert i visse sammenhenger under implementeringen av den. Jeg tror vi bør gi roboten et års tid i bruk før vi kan konkludere med noe, sier Helgheim.

— Komplisert å justere

Medieingeniør Åsta Fossåen Green er brukerrepresentant for kamerakontrollørene i robotprosjektet. Kamerakontrollørene har fått ansvar for å styre roboten, i tillegg til de vanlige oppgavene med å justere farger og eksponering på kameraene i studio. Hun mener bortfallet av det menneskelige aspektet ved kameraføringen ikke bare er positivt:

— Roboten er ekstremt presis, og gjør det den er programmert til. Problemet er at programlederne ikke er like presise som roboten: det fører til problemer hvis vi ønsker å ta nærbilder, for eksempel, så det har vi rett og slett måttet gå bort fra, sier hun.

— Slik sett var vi mer fornøyd med forrige løsning, hvor det var lettere og kjappere å justere bildet dersom programlederne beveger seg, eller ikke står akkurat der vi hadde tenkt at de skulle stå, sier hun.

Robotens bevegelser er i stor grad forhåndsprogrammert, og tanken er at man skulle kunne korrigere bevegelsene ved hjelp av en joystick i kontrollrommet om nødvendig. Dette har vist seg mer komplisert enn man trodde på forhånd. Kombinasjonen av roboter og mennesker bak kamera på studiogulvet har også vært en utfordring, rent sikkerhetsmessig.

— Men selv om roboten ikke fungerer optimalt for oss nå, skal vi snart bygge om nyhetsstudioet. Det skal i større grad tilpasses roboten, slik at vi får utnyttet den bedre, sier Green.

— Leverer på alle punkter

Dag Gulbrandsen, som har vært prosjektleder for innkjøpet av roboten, holder fast på at roboter er en del av fremtidens TV-produksjon:

— Vi har aldri lagt skjul på at det har vært en vanskelig prosess, og det tar nok lang tid før dette er på plass, sier Gulbrandsen.

— Roboten har levert på alle punkter ledelsen har bedt om: den har gitt redusert bemanning på gulvet og mer presise kamerabevegelser, sier han.

Robotens plassering blir beholdt i et eventuelt redesignet studio, men omgivelsene og måten den brukes på vil endre seg. Robotoperatørens arbeidsplass vil også bli bygget om, basert på erfaringene man har fått gjennom bruken de siste månedene.

— Det er ingen overraskelse at slike radikale endringer fører med seg både frustrasjon og ergrelse. I en overgangsfase må vi også godta at ikke alt fungerer optimalt på første forsøk, men robotisering i TV-produksjon er kommet for å bli, sier Gulbrandsen.

Trenger mer tid

Redaksjonssjef i NRKs nyhetsavdeling Jan Georg Vedeler var initiativtager til innkjøp av roboten. Han er heller ikke helt fornøyd med bildene roboten leverer — ennå.

— Jeg tror ikke vi har klart å hente ut potensialet ennå, men at vi med mer arbeid, erfaring og trening vil få dette til på en tilfredsstillende måte, sier han.

— Roboten representerer en betydelig innsparing for oss økonomisk. Vi har fortsatt en vei å gå med tanke på bildekvalitet, bevegelsesmønstre og så videre, men det handler om å finne ut hvordan vi kan utnytte den best mulig. Den erfaringen kan vi kun få gjennom bruk, sier han.

Å gå tilbake til en vanlig jib er i følge Vedeler ikke aktuelt. Tvert i mot ønsker NRK å satse på større grad av robotisering, heller enn å gå tilbake til den gamle løsningen:

— I mange tilfeller kan roboter erstatte menneskelige fotografer i et slikt studio. BBCs nyeste nyhetsstudio i London er for eksempel «bemannet» av roboter, og ser for oss en lignende løsning her på Marienlyst, sier Vedeler.

Kringkastere både i for eksempel Storbritannia og Tyskland har begynt å implementere presise roboter i sine studioer, men også her er man på forsøksstadiet. TV2s nyhetsstudio i Bergen har selvgående roboter som kan skifte mellom ulike posisjoner og kameravinkler selv. En større grad av robotisering er nok også fremtiden for NRKs nyhetsstudio, men fremtiden kommer altså ikke uten problemer og eksperimentering.

For oss som satt klistret til valgsendingene på både en og to skjermer er det flere ting som kommer til å sitte igjen også etter vi har fått ny statsminister.

Det er mange øyeblikk som kan trekkes fram fra årets valgkamp og den store kvelden. Vi sorterer tankene etter valget med noen egne favoritter fra årets stortingsvalg.

1) KrF var de første som fikk oss til å skjønne at dette valget ble avgjort i sosiale medier

2) Erna fikk nok av masteroppgaven

3) Sigbjørns nye sko

4) Alle Jens Stoltenbergs videodagbøker på Facebook

5) Da Liv Signe skrøt av hele Norges miljø-Ola

6) … og Dagens Næringsliv savnet skryt av andre:

Skal noen snart snakke om "Hele Norges asylbarn-Grete?" #nrkvalg

— Kjetil B. Alstadheim (@kjetilba) September 6, 2013

7) Da Kristent samlingsparti fikk sine sekund i rampelyset

8) Da Jonas og Bent ble enige om at det var mest kalorier i muffins

9) SV ville diskutere norske verdier

og fikk tilsvar fra Per Sandberg:

10) Da Erna fant fram Krystallkula:

11) Jan Bøhlers elleville Groruddal-rock

12) Da Ernas ektemann, Sindre Finnes, var på Twitter

13) Da Inga Marte Thorkildsen nekta at SV skulle ut av Stortinget

14) Alt fra da Bård Hoksrud tok FBIs løgndetektor-test

15) Jens sine raske poeng

Så kom valgnatta!

16) Du kunne følge statsminister-kandidatene i helikopter

17) Jens fikk mikrofonen i hodet under den enorme trengselen fra pressen på vei inn i folkets hus

18) Siv Jensens mor ble avbrutt av applaus på Frps valgvake

19) Ernas seiersmarsj i Oslos gater

20) Sivs nye kjole, som skapte sin egen Twitter- og mediestorm

Siv Jensen i dildokjole med innøvd latter blir for sterkt. Tar kvelden. Blir fire års satirefest.

— Erlend Loe (@erlendloe) September 9, 2013

21) Sivs seiersrop

…og reaksjonene på det:

Jeg heter Siv og skal drepe dere alle sammen pic.twitter.com/Hjcc8mYced

— Jamel Rake (@VGJamel) September 9, 2013

22) Kyrre Nakkim som rocket mandat-grafikken

23) Øyeblikket Jan Åge Fjørtoft ble Vine-journalist:

24) En av de få dagene i året korte Facebook-statuser får 23.000 likes på en time.

25) Ingerid Stenvolds egne valgnatt-dans

25) Da Frp stjal telefonen til Sandra Borch:

@kentoivind FrP har rappa tlf ja

— Sandra Borch (@SandraNBorch) September 9, 2013

27) Da Twitter-kongen Carl Bildt ble med på #nrkvalg

Following election night in Norway on @NRKvalg. Heading towards four-party non-socialist government. Great result for @Hoyre!

— Carl Bildt (@carlbildt) September 9, 2013

Hva er dine favoritter fra valgkampen og valgnatta?

Regel nummer 1: Det er aldri nok kameraer i TV-sportsdekning.

TV-sportssendinger har gjerne et flersifret antall kameraer. Likevel blir det aldri nok oversikt over detaljene for den interesserte seer. Var serven ut? Var en finger borti ballen? Dyttet han, eller hostet han? Ofte er det umulig å se i kaoset på banen og på grunn av kompromissene som må gjøres i plasseringen av kameraene.

Men nå er altså noen nye systemer på vei inn i sportsproduksjonen som kan øke oversikten (og visualiteten) ganske grundig – og de bygger på gode gamle Bullet Time.

Dramatisk effekt

For 14 år siden var filmen The Matrix noe av det kuleste som hadde skjedd på kino på en stund, visuelt sett. Mest iøynefallende var bruken av effekten som ble gitt navnet Bullet Time – tiden stanset, mens kamera beveget seg rundt i rommet i et frosset øyeblikk. The Matrix var selvsagt ikke først, men det var den første filmen det dette ble lagt ordentlig merke til.

Effekten ble skapt ved å plassere en ring av kameraer rundt objektet og fyre av disse enten samtidig (for å fryse tiden), eller i rask sekvens (for slo-mo). Slik ser riggen ut, og YouTube er fullastet med sceneeksempler og forklaringer om du vil gå dypere.

Nå På Live TV

Teknologien har rørt seg en god del siden 1999, og er nå kommet så langt at man kan lage repriser av den typen du ser her:

Reprisen, som kalles FreeD, settes sammen av bilder fra 12 4K slo mo-kameraer som dette og rendres i løpet av 30 sekunder ut til den tredimensjonale reprisen.

Det går også an å gjøre endel andre ting, som f.eks. dette:

Her er en liten skrytevideo de har laget:

…og til slutt en liten bakom-sak fra London-OL:

Gjør det selv

Du kan lage en enkel bullet time-liknende rigg ved å teipe fast en GoPro til forhjulet på en sykkel. Det virker kanskje ikke så godt å ha en veltet sykkel liggende midt på baseball-banen, men for enklere settinger fungerer det:

I sommer gikk vil også gjennom andre varianter i artikkelen Budsjetteffekten

Gjør dette sportsendingene bedre, eller blir det mest effekter? Hva kunne blitt dekket bedre med denne teknologien tenker dere?

For ett år siden idag skrev NRKbeta: Natt til onsdag 17. oktober ble videostrømmetjenesten Netflix lansert i Norge. Men er den bra? Og hva får dette å si for mediebransjen? i saken Netflix – vil de endre mediehverdagen totalt?

De første 365 dagene er gått, og vi tenkte det kunne være på tide å be dere hjelpe oss å gjøre opp regnskap så langt.

Spådommene i kommentarfeltet i 2012 strakk seg fra

til

Det vi har sett i året som har gått, er at Netflix relativt raskt kom seg opp i et greit trafikk- og oppmerksomhetsnivå – kanskje godt hjulpet av oppmerksomheten rundt serien House of Cards, at Telenor la ned satsningen Comoyo – forøvrig ganske godt analysert i Comoyo: Collateral Damage

Exit DVD

… og at videoutleiebransjen – som i gullalderen kunne skilte med 2000 forretninger – mistet nok en chunk da Video Nova gikk konkurs i mai 2013.

Dessuten har vi har lest at Netflix-sjefen selv hevder at Netflix’ streaming av film og serier har redusert BitTorrent-trafikken med 50%.

Men vi lurer egentlig vel så mye på hva dere, NRKbetas lesere, tenker om Netflix, hva det betyr for konsummønstre, bransjen og, ikke minst: Hva registrerer dere i deres egen hverdag, både dere som bruker og dere som ikke bruker Netflix.

Fortell oss det hele i kommentarfeltet!

Setter man sammen ubetydeligheter, får de av og til en ny mening. Vi i NRKbeta har latt oss fascinere av videomontasjen av CNN-klipp nederst i denne artikkelen. Oppdatering: Videoen er slettet. Dere får glede dere over bildene og se for dere hvordan den var.

Hvem er alle disse menneskene på TV?

Når folk medvirker i nyheter, dokumentarer etc på TV, er det en konvensjon at navnet deres og hva de gjør skrives på skjermen. Dette kalles en super – kort for superimposed; en tekst lagt oppå bildet.

Slike supere er lite bemerkelsesverdige når den som er på TV har en vanlig tittel, «Direktør for Institutt For Forgjeves Forskning», «Keiser av Portugalien» osv. Men noen ganger dukker det opp merkverdige perler. På overflaten, og i sin sammenheng i TV-sendingen er de prosaiske, men løfter man dem ut skjer det noe:

Dels blir noen av titlene herlig absurde,

dels forteller de en historie om noe vi ikke får se, en større historie som kan ligge bak,

og dels gir de et portrett av samfunn og media og historiene som fortelles der.

Den amerikanske kunstneren Joel Holmberg har laget en video som samler 15 minutter med weirdness fra CNN.

Den har i skrivende stund 43 views, NRKbeta mener den fortjener et større publikum. Så sett dere ned og unn dere en 15-minutters samtidskunst-opplevelse. Den er uten lyd, så dere kan trygt se den på jobb eller offentlig transport. Videoen er dessverre slettet, ser det ut til. Dere får more dere over hjemmesiden til kunstneren istedet; endel morsomme innfall der også: joelholmberg.com/

CNN Names with descriptions, Joel Holmberg (2014)

I perioden de olympiske leker pågår kommer mange av NRKs nyhetssendinger til å være utilgjengelige fra utenlandske IP-adresser.

For første gang i historien er det TV 2 og ikke NRK som har TV-rettighetene til OL.
IOC – den internasjonale olympiske komiteen – selger rettighetene land for land over mesteparten av verden, derfor legger de stramme rammer for bruk av bildene.

NRK har fått rettigheter til å vise korte klipp fra OL-sendingene. Men NRK har ikke rettigheter til å vise video fra OL i Sotsji til personer som befinner seg i utlandet. Vi har heller ikke lov å publisere video på nett med arkivbilder fra tidligere OL.

I OL-perioden kommer sikkert NRKs nyhetssendinger til å vise glimt fra hendelser som vurderes å ha nyhetsverdi. Derfor kommer vi til å lage en spesiell utgave av Dagsrevyen for nordmenn i utlandet, der OL-innslagene er sladdet vekk. Øvrige nyhetssendinger kommer til å bli geoblokkert i tv.nrk.no for å oppfylle vår avtale med IOC.

Dette betyr:

• Alle on-demand utgaver av nyhetssendinger (timesnyheter, Dagsrevyen, Kveldsnytt osv) vil bli geoblokkert, og kan kun spilles av for personer som befinner seg i Norge

• For personer i utlandet lages det en egen versjon av Dagsrevyen kl 19:00 hvor alle bilder fra Sotsji sladdes. Dvs det blir to utgaver av Dagsrevyen i perioden – en sladdet mot utlandet, og en komplett for de i Norge

• 18:40-DK-sendingene vil geoblokkeres i de tilfellene de har bilder fra Sotsji

Det blir ingen endring for direktekanalene – disse er av rettighetsårsaker allerede geoblokkert utenfor Norge.

NRK Hordaland legger ut på tur — uten mål, men med en veldig bestemt mening: været. Utfordringene står i kø for det vesle teamet som nå drar ut på turné med den nye programserien «Værbitt». 

Det er kaldt og mørkt. En frisk bris drar med seg snøen som laver ned og gjør det fort røft å være utendørs. Likevel: ute på perrongen på Finse stasjon står to entusiastiske programledere, omringet av snøføyk, og flankert av en frossen fotograf og en iskald innspillingsleder. «Vi prøver det der en gang til. Vær litt kortere, og så står Eli Kari litt mer til høyre», lyder det over sambandet. Fotografen gjør seg klar, programlederne strammer luen og tar sats — vi er igang igjen. Det gjelder å øve slik at alle er samkjørte før første program av «Værbitt» skal på luften.

Fra «studio», som er rigget ute på perrongen på Finse stasjon, kan vi følge en liten gruppe kabler gjennom snøfonner, over issvuller og inn gjennom et lite vindu. Innenfor vinduet er Jernbaneverkets snøkoordinators kontor omgjort til midlertidig regikontroll. Her sitter lyd- og VB-ansvarlig, bildemikser, script og regi samt grafikk- og nettansvarlig. Det er disse personene som bestemmer hva som sendes på luften, og setter i gang innslagene (kalt VB, fra gammelt «videobånd» (takk, Eirik)) mellom hver live-bit.

Oppsøker været — med hjelp fra publikum

«Værbitt» er en programserie produsert av NRK Hordaland. Gjennom 2013 har Eli Kari Gjengedal sammen med en fotograf reist rundt i landet og oppsøkt ulike værfenomener. De ulike historiene og stedene har blitt klippet sammen til innslag som skal vises under det direktesendte programmet på TV. Dette er i og for seg ikke noe nytt: Dagsrevyen er et velkjent eksempel på et slikt program, som blander direktesending og ferdigredigerte innslag.

Med «Værbitt» har teamet i NRK Hordaland ønsket å gå nye veier: målet er å sende «Værbitt» fra et nytt sted hver eneste gang i de 8 programmene. Dét i seg selv er ikke problematisk, men når målet er å bestemme neste sendested fra gang til gang, står utfordringene i kø.

— Det er en stor utfordring, dette her — litt galskap, kan man kanskje si. En livesending fra felt er ikke noe hokus pokus i 2014, men det er måten vi gjør det på som er annerledes. Å ikke vite hvor vi skal reise videre er både stressende og utfordrende — men også spennende  sier Kristin Ytre-Arne.

Hun er prosjektleder for «Værbitt», og i regikontrollen sitter hun konsentrert om sendeskjemaer og stoppeklokker. Det er hennes ansvar at sendingen varer i nøyaktig de 40 minuttene den skal, og at det som skal bli sagt blir sagt.

I hver sending vurderer statsmeteorolog John Smits hvordan været skal bli neste sendedag, hvilket tema det passer å ta opp og hvilken del av landet det er mest aktuelt å reise til.

— Det er publikum der ute som kjenner de lokale forholdene best, og vet hvor det kan passe at vi reiser innenfor de rammene Smits bestemmer. Det at vi ikke vet hvor vi skal fra gang til gang er den store utfordringen til denne produksjonen, og da er det fint å ha publikum med på laget, sier Ytre-Arne.

Og utfordringene står i kø. Hvert sendested skal ikke bare passe til temaet for kveldens sending, men skal også ha strøm nok, fri sikt til TV-satellitten og tilgang til overnatting for menneskene som jobber på produksjonen.

Pakker lett

Om det er mange kabler inn til kontrollrommet — eller kontoret, om man vil, er det bare én ut fra kontrollrommet. Den går ut til NRK Hordalands «Satelite News Gathering» (SNG)-bil. Herfra går sendingen via satellitt til NRKs hovedkontroll i Oslo. SNG-bilen er valgt som et sikrere og lettere tilgjengelig alternativ enn å skaffe for eksempel fiber- eller dedikerte nettlinjer på hvert sendested.

Erling Johnsen i SNG-bilen må derfor belage seg på mye kjøring de nærmeste ukene mens sendingene skal foregå. Han sørger for å rette inn satellittspeilet, og under sending følger han med på at sendestyrker og -frekvenser holdes innenfor de tilmålte rammer.

Tradisjonelt er det slik at når NRK skal produsere og sende TV fra felt, tar man med seg en OB-buss, slik for eksempel VM i Snowboard ble produsert i 2012. Det kan være praktisk, men er også unødvendig stort og komplisert for en sending av «Værbitt»s størrelse.

Hvis teamet skal håpe å komme på luften fra forskjellige steder hver gang, må det pakkes lite og lett. Teamet har derfor jobbet mye for å enten kjøpe nytt eller tilpasse eksisterende utstyr forut for reisen. Men selv om teamet har pakket lett, er «lett» et relativt begrep: om enn bagasjen er redusert i forhold til en stor OB-buss, veier utstyret fremdeles over 600 kilo, fordelt på tre paller.

— Når man reiser med OB-buss har man som oftest med seg en stor semitrailer og en følgevogn på mange tonn med regikontroll, lyd og lys. Sånn sett er ikke 600 kilo så mye, spesielt ikke når vi må ha med oss utstyr for enhver situasjon vi kan tenkes å komme opp i, og vi må ha med reserveløsninger dersom noe går i stykker, sier Hallgrim Hals, som er teknisk ansvarlig for prosjektet.

— Da blir det fort noen kasser, selv om det virker mye, sier han.

— Hvem vet, kanskje blir vi sittende fast på en fjellovergang mellom to sendesteder. Kanskje må vi improvisere og sende «Værbitt» fra veigrøften et sted? sier Ytre-Arne.

Første sending med «Værbitt» går direkte fra Finse søndag 2. mars klokken 2015. Deretter er det sending hver torsdag og søndag (bortsett fra 9. mars) frem til april.

Da Netflix lanserte hele serien House of Cards i én smell, skapte det stor oppmerksomhet – både i mediebransjen og blant folk som er glad i serier. Det ga utfordreren til kabel-TV og leie-DVD fin fart ut av startgropen med sin første egenkommisjonerte serie.

House of Cards

På SXSW sa produsenten bak House of Cards, Dana Brunetti, at han mente dette var en innovativ måte å lansere serier på, og at han skulle ønske alt ble lansert slik.

Fråtsing

Mange serieelskere synes nok også det er deilig å kunne fylle opp kjøleskapet, sette telefonen i flymodus, bygge en puteborg og hengi seg til å se en hel sesong av en serie i én jafs. Bransjetermen for dette er binge watching. Leserne våre har gjort noen forsøk på oversettelse, blant annet fråt-se og mediemesking og vi har såvidt lekt med termen seriekule (som i fyllekule), men nykonstruksjonene ligger ikke helt godt i munnen, så vi gjør som våre kolleger i inn- og utland og kaller det binge watching en stund til.

Randi Zuckerberg som intervjuet Brunetti, bragte forøvrig på bane begrepet Stream cheating; å bedra sin partner ved å i smug se videre på en serie man ser sammen.

Publikumsvennlighet eller markedsstunt?

At Brunetti synes binge watching er en god idé er kanskje ikke så rart; det har hjulpet serien han har produsert med å få mye oppmerksomhet, og har også vært et fint overskrift-skapende grep for Netflix som både har gitt dem oppmerksomhet om selskapet og serien og som har latt dem fremstå som noe annet og mer publikumsvennlig enn gårsdagens giganter.

Samtalene blir borte

Men lansere-alt-på-en-gangmodellen har også møtt endel motstand, HuffPost Live-sjef Roy Sekoff sa at det å se på serier også er sosialt, og at samtalen er mer spennende enn selve serien – vi vil ha den delte opplevelsen, mente han i sin session Is Online Video Killing TV Når man mister watercooler talk-delen av en serieopplevelse, blir den fattigere.

Som et eksempel trakk han frem Arrested Development, der fansen hadde ventet 7 år på nye episoder. Da de nye episodene kom og ble lagt ut alle på én gang, Snakket de om serien i en og en halv uke, og så var det over. Det blir som en one night stand med vill gymnastisk sex.

Hva sier Google Trends?

Her er oppmerksomhetsutviklingen for to serier som har blitt porsjonert ut henholdsvis alt-på-en-gang og ukentlig:

Ikke bærekraftig

Sekoff hadde nylig opplevd å være i et møte der samtalen kom inn på en serie, og en av møtedeltagerne hadde holdt seg for ørene mens hun ropte Ikke si noe, jeg er på episode syv hvorpå hun stormet ut av rommet. Han mener dette ikke kan vare.

Find other friends

Da House of Cards-producer Brunetti ble spurt om hva han tenkte om at man ikke kunne snakke om serien ved vannkjøleren, sa han at det hadde vært et stort spørsmål da de først bestemte det. Men hans syn var at hvis du har venner som spoiler for deg, er de rasshøl, og du burde finne andre venner. Slik han så det var det akkurat som med bøker – selv om folk ikke leser bøker samtidig, er det få som forteller hvordan det går i boken.

En til som har sagt noe om dette nylig, er Netflix-cogründer Mitch Lowe, som for en måneds tid siden sa You lose that long-term buildup that the weekly episodes built

Hva tenker dere; bør folk få alt på én gang så de kan boltre seg i det som de selv vil, eller bør vi som gir dere videoinnhold porsjonere det ut etter et tidsskjema, slik at fellesopplevelsen blir bedre?

På lørdag gikk første episode av den nye NRK-serien «Monsen på villspor» på NRK1, et programkonsept hvor eventyreren Lars Monsen settes på prøver i villmarka.

Med bind for øynene fraktes Lars fra Oslo med bil, fly og helikopter til et ukjent sted en eller annen plass i Skandinavia. Oppgaven blir deretter, ved hjelp av svært enkle kart og hjelpemidler, å finne fram til programleder Anne Rimmen som befinner seg i sin base.

Opptakene til programserien ble gjort over hele Skandinavia sommeren og høsten 2013 i til dels i svært utilgjengelige og grisgrente strøk, hvor både telefondekning og annen infrastruktur var mangelvare.

Behov for kontroll

I en TV-produksjon er det innimellom vanlig å jukse ved å ta enkelte snarveier for å få dramaturgien til å «gå opp». Så er ikke tilfellet med «Monsen på villspor». Den kontakten man ser Anne har med Lars, er den kontakten de to faktisk har. Den distansen som merkes av på kartet, er den distansen Lars faktisk går.

I tillegg til telefonsamtalene mellom Anne og Lars, ble det et par ganger i døgnet gjort en teknisk prat mellom Lars og regissør Håvard Jenssen for å koordinere sikkerhet og teknikk. Lars hadde med en IRIDIUM satellitt-telefon, som han skrudde på til to avtalte tider i døgnet.

Denne svært begrensede kontakten, og det faktum at et av fortellerelementene i serien er at Anne skal følge med på hvor Lars til enhver tid befinner seg, gjorde at vi hadde behov for å GPS-tracke eventyreren – En oppgave som ikke viste seg å være så enkel.

I utgangspunktet finnes det en mengde ulike måter å GPS-tracke noe på, men når man legger til kravene denne produksjonen satte til teknologien, ble utvalget av dingser vi kunne benytte oss av, straks mindre.

Enheten vi valgte å utstyre Lars med skulle, i tillegg til å være en referanse til Anne på hvor Lars var, også være en sikkerhetsinnretting.

Skulle ulykken inntreffe måtte Lars enkelt kunne bruke enheten til å sende ut nødvarsel og be om evakuering. (Ikke det at vi noensinne trodde det kom til å skje, men som alltid hva sikkerhet angår er det bedre å være føre var…)

Kravene vi satte til GPS-enheten var følgende:

• Den måtte være vanntett og støtsikker
• Den måtte kunne sende signal selv om det ikke var GSM-mobildekning.
• Batteriene måtte enkelt kunne byttes, og helst være av typen standard lithium AA.
• Den måtte være enkel å betjene, og sikker både med tanke på å få sendt nødmeldinger, men også at den ikke ved et uhell sendte ut nødmeldinger.

Tre alternativer

Vi valgte å se på tre ulike GPS-trackere som alle i utgangspunktet oppfylte kravene våre.

De fleste av konsumentløsningene som finnes der ute, ramler ut av konkurransen når et av kriteriene er at de skal kunne sende signal også på steder uten GSM-dekning.

The SPOT Personal Tracker

NRK Nyheter har i mange år hatt behov for å utstyre sine fotografer med trackere for bruk i krigs og katastrofeområder, og i første omgang valgte vi å teste disse for «Monsen på villspor»-prosjektet.

Undertegnede har brukt SPOT ved flere turer til Afghanistan, og jeg må vel ærlig innrømme at jeg var noe skeptisk etter gjentatte problemer med SPOT der nede. SPOT bruker Globalstar-satellitt-systemet for å både posisjonere og sende meldinger.

SPOT oppfyller i utgangspunktet de fleste kravene vi hadde til en tracker for Monsen på vilspor. Den er dog ikke vanntett, men det kunne vi kommet rundt hvis vi måtte.

SPOT lar deg enten sende pre-konfigurerte meldinger ved å trykke på en knapp, eller kan settes til å sende en posisjon hvert N’te minutt.

Det største problemet vi opplevde med SPOT er at den rett og slett er svært ustabil. Enheten later til å fungere som den skal, og gir ingen indikasjon på at den ikke har satellitt-dekning eller andre problemer, men sender likevel ikke oppdateringer.

Dette er selvsagt svært frustrerende, og på ingen måte holdbart – verken for tracking på TV eller i en nødsituasjon.

Etter store problemer på pilot-innspillingen av «Monsen på villspor» droppet vi derfor SPOT, og startet jakten på andre løsninger.

Pieps Global Finder

Det andre alternativet vi kikket på var enheten «Pieps Global Finder». Østerrikske PIEPS er kanskje mest kjent for fjellutstyr blant annet skredsøkere og annet turutstyr.

Pieps Global Finder er deres forsøk på å lage en GPS tracker som bruker IRIDIUM-satellitt-systemet for å både posisjonere og sende meldinger om hvor den befinner seg.

PIEPS Global Finder har en litt anderledes utforming enn de fleste andre trackere, og har en utslagbar antenne, noe som gjør at den er mindre egnet til å henge passivt på en sekk.

Showstopperen for oss ble imidlertid det faktum at enheten ikke har utskiftbart batteri, og en heller obskur lademekanisme som jeg tror du gjør svært lurt i å ikke miste. (Hvorfor ikke bare ha micro-USB rett i enheten?!)

Vi fant heller ingen mulighet til å låse den lille joy-sticken som opererer menyen, noe som heller ikke er spesielt gunstig når enheten skal henge å slenge på en sekk gjennom store deler av Norge.

DeLomre InReach

Valget falt for vår del tilslutt på DeLomres InReach. I tillegg til å oppfylle alle kravene vi hadde satt, viste den seg også svært stabil, driftsikker og enkel i bruk.

Systemet bruker på samme måte som PIEPS Iridium-satellitt-systemet og krevet et abonnement hvor man betaler for hver melding enheten sender. På en egen nettside kan du følge med på bevegelsene til enheten, be om å få kontakt med den hvis den ikke har sendt signal på en stund og i tillegg laste ned trackene til GPX eller KLM-filer.

Vi satte opp enheten slik at den oppdaterte posisjonen til Lars hvert tiende minutt når han bevegde seg, og hver fjerde time hvis han lå i ro. Dette viste seg å være en bra kombinasjon, og gav oss til enhver tid god oversikt over hvor han befant seg.

Kun ved et enkelt tilfelle feilet systemet, og da fordi Lars glemte å skru på enheten etter et batteribytte på en av sjekkpunktene han var innom. Ut over det gav InReach både oss i redaksjonen og Lars en trygghet når han var ute å gikk i til tider svært ulendt terreng.

I tillegg til å tracke posisjonen hvert tiende minutt, satte vi opp en av knappene på InReach’en slik at Lars trykket på denne for å gi beskjed når han slo leir. Dermed fikk vi beskjed om at nå hadde han slått seg til ro, og at det ikke hadde inntruffet en ulykke selv om det ikke kom nye meldinger om bevegelse.

Fra villmarka til TV

GPS-trackingen av Lars er en viktig del av serien «Monsen på villspor» og seerne får gjennom programmene mulighet til å være med å gjette underveis på hvor i Skandinavia Lars befinner seg i hver episode.

Etter hver episode ble GPX-trackene lastet ned fra web-grensesnittet til DeLomre, og brukt i TV-grafikken som i løpet av programmet viser hvor Lars befinner seg. Grafikken på TV er derfor svært lik den faktiske ruta som Lars valgte, og gir derfor et meget realistisk bilde av både tiden Lars brukte, og hvordan har, som den erfarne turmannen han er, velger å gå i terrenget.

«Monsen på villspor» ser du på NRK1 klokken 19:55 fem lørdager framover. Serien kan også selvsagt ses på NRK Nett-TV.

Etter at Chromecast ble lansert i Norge for noen dager siden har vi fått en rekke henvendelser om når NRK kommer med støtte for Googles TV-pinne. Nå er vi i mål med første versjon og lanserer en betaversjon som fungerer i nettleseren Chrome.

NRK TV for Chromecast lanseres sannsynligvis i betaversjon på ettermiddagen onsdag 26. mars, eventuelt senere denne uka.

Hva er Chromecast?

Chromecast er en «TV-pinne» utviklet av Google. Chromecast kan koples til f.eks. en TV med HDMI-inngang, og gjør det mulig å vise innhold fra en datamaskin direkte på TV-skjermen. Chromecast minner på mange måter om Apple TV, men har et noe bredere bruksområde og en annen teknologisk plattform.

Fra Wikipedias artikkel om Chromecast:

Chromecast is a digital media player developed by Google. The device, a 2.83-inch (72 mm) HDMI dongle, plays audio/video content on a high-definition television by directly streaming it via Wi-Fi from the Internet or a local network. Users select the media to play using Chromecast-enabled mobile apps and Web apps, or through a beta feature called «tab casting» that can mirror most content from the web browser Google Chrome running on their personal computer. The device was announced on July 24, 2013, and made available for purchase on the same day in the United States for US$35, along with a limited-time promotion for three free months of Netflix.

Hva får du fra NRK på Chromecast?

Du kan se alle 35 000 programmer som finnes i opptak i NRK TV på Chromecast. Direktesendingene kan foreløpig ikke vises i Chromecast.

Slik gjør du det

For å kunne se video fra NRK TV på TV-skjermen din via Chromecast må du først installere en plugin til Chrome på PC-en din: Google Cast. Pluginen er tilgjengelig for alle Chrome-versjoner på Windows, Mac og andre desktop-operativsystem. Pluginen er foreløpig ikke offisielt tilgjengelig for mobiltelefoner.

Etter at du har installert pluginen bruker du NRK TV på datamaskinen din vanlig måte.

Når du har funnet programmet du vil se, starter du videoen på vanlig måte.

Hvis PCen din er på samme nettverk som en Chromecast-enhet, vil du få opp et lite ikon oppe til høyre i videovinduet. Klikker du her får du opp en meny hvor du kan velge å sende videoen til Chromecast-enheten din. Videoen vil da spilles av på TV-skjermen din, mens videoen på PCen stopper.

Det er mulig å navigere videre rundt i løsningen uten at videoen på TV-skjermen stopper.

Vi har også slått på Chromecast for NRK Radio, men foreløpig sender denne bare et statisk programbilde sammen med radiolyden. Chromecast for NRK Radio fungerer også kun med opptak, du kan ikke høre radio direkte via Chromecast.

Videre utvikling

Dette er en tidlig testversjon av tjenesten. Vi har ikke spikret planene for videre utvikling av NRK TV på Chromecast. Kom gjerne med innspill til hvordan vi kan gjøre tjenesten bedre!

NRK TV for Chromecast lanseres sannsynligvis i betaversjon på ettermiddagen onsdag 26. mars, eventuelt senere denne uka.

Fra gamle videobånd med analog tidskode til synkron teksting på nettbrett og mobil. Hvordan får vi tekstene med oss gjennom hele NRK-systemet?

Bakgrunn

Dette er en en del av vår «dev»-serie på NRKbeta. Vi slipper til våre flinke utviklere og lar dem forklare litt mer i detalj hva som foregår bak NRKs mange tekniske løsninger. Nå har turen kommet til undertekstene på tv.nrk.no.

Dette kan da ikke være vanskelig?

Dataflyten for å få tekstene på skjerm er på mange måter rett fram, men vi vil prøve å forklare noen utfordringer vi har knyttet til gamle produksjonssystemer. Vi vil også snakke om asynkrone oppdateringer og hvorfor dette er en spesiell utfordring med tanke på tekst til enheter med iOS-operativsystem (iPhone, iPad..).

Man skulle tro at teksting på Internett ikke er noe stort problem. Programmene starter med tidskoden 00h:00m:00s i nett-tv og da kan man vel bare begynne å tekste når skuespillerne snakker etter 11 minutter slik som vist under? Hvordan har det seg at tekstekontoret kan sende en gyldig tekstlinje med starttidspunkt 917.780? For å finne ut det må vi se oppbygningen.

Oversikt over dagens løsning.

Tekster blir sendt som XML på det interne KNF-formatet

                                                                                                  Eksempel på Knf format.

fra tekstekontoret. Dette skjer når teksterne har gjort jobben sin, eller om et program går i reprise. Midt mellom de gamle produksjonssystemene og tv.nrk.no ligger det et datalag kalt ODA, det er i dette laget tekstene blir mottat av en Rest-service. Etter at dataene er lagret i en Oracle database hentes og transformeres de til SRT-format av nettspilleren slik at publikum får undertekster på tv.nrk.no (under). Oda mottar ikke bare tekster, men også offsetet som er veldig viktig for fortsettelsen. Offsetet mottas fra PRF (Programplanlegging Rapportering for Fjernsyn), et sende- og planleggingsverktøy.

Eksempel på uttegningen på tv.nrk.no (sjekk Chrome dev tools feks).

Offset

Offset, også kalt “In_point” eller “TC_IN” er en tidskode for når programmet starter på et bånd, forskyvningen mellom båndstart og programstart. Er offset 0 starter programmet med en gang, men er offset 3600 er forskyvningen 1 time.

Starttidspunkt i frames

Starttidspunktet på en tekstelinje gis i frames, det er 25 frames i ett sekund. En tekstelinje som starter etter 10 sekunder vil da komme med start 250.

Under er en skjematisk beskrivelse av hvordan tekst og offset flyter til nett-tv. Legg også merke til siste steg hvor vi viser hvordan teksten blir normalisert.

Mulige fallgruver

1. Offset fra PRF kan være feil på et tidspunkt, men senere meldinger kan rette opp feilen

2. Tekst kan komme før offset

Oda mottar tekst og offset uavhengig av hverandre så hvis offset fra PRF er feil (1) vil det også bli feil ut til publikum når nett-tv trekker fra enten for lite eller for mye. Offsettet eller teksten blir som regel korrigert i slike tilfeller. Nett-tv spilleren sjekker tekstegrunnlaget ved hver forespørsel. Det vil si at kommer det en ny forespørsel etter grunnlaget er ordnet vil nett-tv spilleren kalkulere tekstene på nytt og bildet vil passe til teksten. Dette er en stor fordel med dynamisk generering av tekstene etter web forespørsler kontra statisk innhold.

Hvis teksten kommer før offset (2) vil ikke nett-tv ha noe å trekke fra og dermed vil teksten starte fra 10:11:51.

iOS-flyt

Til nå har vi sett hvordan en tekstlinje med start 917.780 faktisk gir mening. Vi har fokusert på hvordan tekstene produseres hvis du bruker flash avspilleren på tradisjonell desktop. Desktop var også førsteprioritet da tv.nrk.no ble lansert. Men dingsene gjorde sitt inntog og det var mange som ønsket tekster på sine iPhones og iPads. Løsningen for iOS bygger på mye av det samme som for desktop.

                                                                                   Eksempel på WebVTT

Tekster og offset mottas fortsatt til ODA, men ettersom iOS avspillingen krever tekst på WebVTT-formatet (over) ble arkitekturen noe anderledes. Under er arkitekturen for teksting til iOS forsøkt forklart.

1. Den øverste delen kjennes sikkert igjen fra forrige skjema, tekstene mottas fortsatt fra tekstekontoret til en web service.

2. Etter at servicen lagrer teksten i databasen for desktop har den nå et ekstra steg hvor KNF konverteres til Srt (eksempel under).

3. Srt teksten legges på en kø og leses av et python script på en Mac for så å bli dyttet inn i Apples proprietære “Multimedia segmenter”. Multimedia segmenter produserer WebVTT formatet vi var ute etter.

4. Når vi til slutt har WebVTT formatet vårt legges det på et San og eksponeres fra en web server ut til iOS enhetene.

                                                                                                                                           Eksempel på Srt

I motsetning til på desktop så leser ikke iOS avspilleren dataene (tekst/offset) rett fra kilden og kalkulerer dynamisk. Teksten leses heller som en statisk ressurs etter den er blitt produsert. Det vil si at den effekten man får på desktop hvor nye web forespørsler retter tekstene dynamisk ikke finner sted. For å rette feilaktige tekster, må de reproduseres og legges ut på nytt. I starten så vi ikke denne begrensningen. Hvis feilen lå i tekstegrunnlaget ble det ordnet ved retting hos tekstekontoret ettersom de da sender en ny versjon og tekstene blir rekalkulert, men var feilen på offset ble det fortsatt feil ut til brukeren, ettersom den samme teksten fortsatt lå der. Det var tydelig at vi måtte reprodusere tekstene ikke bare når det kom inn rettelser på teksten, men også når offset ble rettet.

Offset eller TC

Er en betegnelse på starttiden for et program og henger igjen fra gammelt av da NRKs programmer ble lagret på bånd. Av ulike grunner kunne man ikke definere programstart fra starten av båndet, men måtte sette en fiktiv start. Standard i NRK var 10 timer. Skal man så tekste dette programmet må tekstene også starte på 10 timer. Tekstelinjene må være et produkt av tidspunktet hvor folk snakker + forskyvningen, hvis ikke blir teksten og bildet usynkront. Tekstene blir i utgangspunktet produsert for TV-avviklingen, og de samme tekstene er grunnlaget for nett-tv.  Utfordringen for nett-tv består i å fjerne det pålagte offsetet slik at teksten blir relativ til et startidspunkt på 00h.00m.00s ikke 10h:00m:00s. Denne prosessen kaller vi å “normalisere teksten”.

Erfaringer gjort med utviklingen av disse løsningene

• Det er en stor fordel i det å ha innhold som kan skapes dynamisk når kildene man mottar data fra forandrer seg og rekkefølgen er uforutsigbar. Statisk innhold løper den faren at blir det nettop  det, statisk, statisk og utdatert.
• Løsningen for iOS er blitt komplisert. Det er mange steg involvert grunnet kravet om WebVTT. Det hadde kanskje lønnet seg å produsere WebVTT teksten selv i web servicen som mottar teksten i stedet for å bruke Apples proprietære software.

Er det andre som har efaring med å produsere undertekster? Kom gjerne med innspill om dere har implementert andre eller lignende løsninger i deres prosjekter.

Takk til Øyvind Holmstad for grafikk og Terje Klevsand for informasjon.